Elektriciteten og dens Anvendelse i det daglige Liv

95 Fig. 77. Strømmaaler. Jo sters kere strøm der gaar i A, desto længer trækkes jernstykket B ind i spiralen, og viseren flytter sig til høire. sterke, vil avbøiningen bli 45°, er jordmagnetismens felt det svakeste, vil avbøiningen bli mindre, er strøms banens [felt det sterkeste, vil avbøiningen bli større, men kan naturligvis aldrig bli over 90°. Denne sammenligning, som let kan foretages («ring? banen» alene med magneten, men uten strømkilde, kaldes en tangens* bussole), gir sammenhængen mel* lem elektrisk strøm og magnetisk kraft. Det magnetiske felt biir sterkere, jo flere elektroner der hvert sekund passerer hvert tver? snit av ledningen; det er pro^ portionalt med strømstyrken. I virkeligheten har man bestemt enheten for strømstyrke ved dens magnetiske virkning. Lægger vi flere slike ringer ved siden av hinanden, vil virkningen økes. Man kan gjøre det simpelt ved at vikle den samme lednings* traad flere ganger rundt; strømmen vil da gaa ens i alle, og virkningen vil økes i forhold til viklingernes antal. Man kan ogsaa a vs vække jordmagnetismens virk? ning ved at bruke to magnetnaaler omtrent like sterke og motsat rettet De forbindes saa den ene biir over den anden, og slik at strømbanen som nu gjøres temmelig flat og lav, faar sit høi^ este parti i høide mellem de to naaler; derved virker den ens paa begge, mens jord? magnetismen virker motsat og derfor er næsten borte. Et slikt apparat — galvano* meter — er overmaade følsomt og brukes til at paavise svake strømme. Et andet strømmaalerapparat er vist i fig. 77.