Elektriciteten og dens Anvendelse i det daglige Liv

Forfatter: O. Folden

År: 1915

Forlag: H. Aschehoug & Co.

Sted: Kristiania

Sider: 166

UDK: 621.30 Gl.

DOI: 10.48563/dtu-0000151

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 176 Forrige Næste
TOLVTE KAPITEL ELEKTRICITET I VERDENSRUMMET DE elektriske svingninger vi har snakket om i forrige kapitel, forplanter sig ut gjennem æteren, teoretisk uten grænser, men svingningerne avtar saa sterkt at de snart biir umerkelige, saa synderlig langt utenfor vor klode vil de ikke kunne opfattes. Der er imidlertid et slags elektriske svingninger som naar os fra det fjerne, nemlig lyset. Det er først nylig at man er begyndt at opfatte alt lys som elek* triske bølger. Det er Maxwell som har utformet denne tanke, og de senere aars mange iagttagelser av gjen? sidig paavirkning mellem lys og elektromagnetisme, har styrket, ja fremtvunget denne opfatning. De bølger som brukes i den traadløse telegrafi, har en bølgelængde paa ca. 600 m, eller ca. 500 000 sving# ninger pr. sekund. Man kan fremstille dem betydelig kortere. Lyssvingningerne har bølgelængder paa bare 400—760 eller 400—750 billioner svingninger pr. sekund. Hvordan kan nu slike svingninger opstaa? Vi kan faa et legeme til at utsende lys ved at op* varme det til 525 °, først rødt lys, senere hvitere og hvitere ved sterkere opvarmning. Ut fra et slikt lysende legeme straaler elektriske svingninger som kan opfattes av vort øie. Svingningerne skriver sig fra det lysende legemes mindste dele, det maa være selve elektronernes