Elektriciteten og dens Anvendelse i det daglige Liv

84 time, og 4 nye som hver leverer 700 m3. Men saa produceres der da ogsaa aarlig ca. 80 000 ton cyana* mid av 85 000 ton karbid. Til disse fabrikker brukes ca. 130 000 hestekræfter. Av cyanamiden kan man ogsaa faa ammoniak (NH3) ved at behandle den med vand, CaCN2 + 3 H2O > 2 NH3 + CaCO3, og denne kan atter sammen med svovelsyre gi svovelsur ammoniak, ogsaa et værdifuldt gjødningsstof. Av am« moniakken kan man ogsaa fremstille salpetersyre. Mbissans ovn bragte ogsaa andre karbider frem. Naar kvarts (kiseloksyd) behandles paa lignende maate som kalken i den elektriske ovn, forbinder kisel sig med kul til siliciumkarbid (SiC), som utmerker sig ved at være næsten like haardt som diamant. I det store er det først fabrikeret i Amerika og bragt i handelen under navnet karborundum, der brukes til slipestener etc. I den sidste tid er et slikt anlæg i drift ogsaa i Norge, nemlig Arendals smelteverk, der foruten karborundum ogsaa lager durubit, et mineral som findes i naturen. Av andre «ovnspr'odukter» kan nævnes ferrosili? cium, en forbindelse av jern og kisel, og som brukes som tilsætning til staal. Her i Norge fabrikeres det ved Strengereid pr. Arendal. Den elektrokemiske bedrift i vort land som har virket mest eventyrlig, er imidlertid sikkert den Birke? land?Eydeske fremstilling av gjødningsstoffer av luften, eventyrlig fordi det hørtes saa himmelstormende ut at ville bruke noget saa flygtig som luften til at frugtbar* gjøre jorden. Metoden er som bekjendt blit til som et forsøk paa at løse kvælstofproblemet, det problem som ogsaa søkes løst gjennem cyanamidens og forskjeh lige andre stoffers fremstilling. Kvælstofproblemet ? Alt liv er knyttet til cellernes protoplasma, hvis vigtigste bestanddel er eggehvitestoffer. Disse inde^ holder bl. a. kvælstof og kan ikke fremstilles i dyrenes organisme — ialfald er det ikke sikkert paavist; der* imot kan planterne fabrikere eggehvitestoffer av for^