Eksperimentel Elektronik

Forfatter: H. Riddervold

År: 1918

Forlag: H. Aschehoug & CO.

Sted: Kristiania

Sider: 120

UDK: 621.3

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 132 Forrige Næste
— 24 — Fig. 21. Maaling av isolationsmotstanden av et anlæg sat ut av drift. forbundet fra før. Som jordforbindelse Er x en meget stor motstånd, f. eks. en million ohm, blir utslaget e meget litet og den procentuale feil i x meget stor. For at' faa e saa stor som mulig bør voltmetermotstanden være saa stor som mulig. Skal man undersøke et elektrisk anlægs isolation, gjøres delte ved at maale dets motstånd mot jord. Kan anlægget sættes ut av drift, kobles efter fig. 21 _ Vi tænker os isolations- feil ved a. og b. Vi vil i dette tilfælde faa strøm gjennem voltmetret, idet punktet c er jordbundet. Er anlæggets isolation i orden, faaes intet utslag paa voltmetret. Man maa være forsigtig med at jordforbinde polene fra et elektricitetsverk, da en av disse ofte er jord- brukes vandrør, gasrør o. s. v. Finder man en isolationsfeil i anlægget, søker man feilens beliggenhet ved at frakoble deler av anlægget indtil feilen er fundet. Vekselstrømsanlæg kan undersøkes paa samme maate, idet man benytter voltmetre for vekselstrøm, men da disse har lav motstånd og er litet følsomme for smaa strømmer, anvendes ofte som strømkilde et batteri av tørelementer, saa man kan benytte vridspoleinstrumenter. I alle tilfælder bør man prøve an- læggetveddennormaledrifts- spænding. Isolationsmotstanden av dynamoer, motorer o. s. v. sat ut av drift undersøkes efter den metode som fig. 20 viser. Er et anlæg ikke jord- forbundet kan man maaledets isolationsmotstand mens Fig. 22. Maaling av isolationsmotstanden av- et anlæg i drift. d e t e r i d r i f t efter skemaet paa fig. 22. Voltmetret er