Eksperimentel Elektronik

— 69 — lederne, særlig ved store ankertversnit, lagt paa flåten i sporene, hvirvelstrømmer i massive polsko ved aapne spor, hvirvelstrøm- mer i tændene foraarsaket ved ankerstrømmenes vekselfelt, hvir- velstrømmer i store kollektorsegmenter, kobbertap i ankerlederne foraarsaket ved cirkulerende strømmer i flerpolede ankere med sløifevikling o. s. v. Ved tomgangsforsøk maaler vi ikke alle disse tap. De kan kun findes ved belastningsprøver. I godt konstruerte, vel gjennemarbeidede dynamotyper fra ansete fabrikker er disse tap som regel ikke store. 26. Virkningsgradbestemmelse ved differentialgang. Vi skal nu betragte en virkningsgradsprøve og belastnings- forsøk som kan foretages, naar man har to eller flere ens byg- gede maskiner. Paa fig. 42 er M og G to like byggede shuntmaskiner, som er direkte kuplet eller forbundet ved rem. Den elektri- ske kobling utføres som paa fig. Naar man har sat igang maskinene, som maa ha ensbenævnte po- ler forbundet sam- men, magnetiseres G sterkere end M, og aggregatet brin- ges paa normal ha pjg 42. Differentialgang. stighet. G vil da arbeide som generator, sende sin strøm til M som gaar som mo- tor, og den strøm J som aggregatet optar fra nettet, dækker tapene i de to maskiner. Ved at variere strømstyrken i G’s og TW’s felt- vikling kan man saaledes finde tapene hos aggregatet, naar G av- gir Jg amp. og motoren optar (J -j- Jg) amP- Vi kan saaledes ved at utta en forholdsvis liten strøm fra nettet drive belastningen av G og M op i hvilkensomhelst størrelse. Paa denne maate kan belastningsprøver paa ens byggede maskiner foretages, uten at man tar for meget effekt ut av nettet. Vi kan ved dette forsøk ogsaa finde aggregatets virkningsgrad.