Eksperimentel Elektronik

— 70 — G avgir E . Jg watt, mens motoren optar E (Jg J) watt. Vi kan si at ved disse belastninger biir aggregatets virkningsgrad E . Jg _ Jg E (Jg + J) ’Eg + j I almindelighet beregnes virkningsgraden for hver enkelt ma- skin saaledes, at begge maskiners virkningsgrad ansees like store, og den angives ved middelværdien av generatorens og motorens belastning under prøven. Man har da: ' / Jg + Jm --------------- n = n . = f n = ' _____1-_______ = 1/___________________ g m -Tg + Jm , r ! Jg m 4“ 2 I" J Vi ser at virkningsgraden paa denne maate er fundet ved virkelig belastning av maskinene. Ved denne metode kommer altsaa samtlige effekttap ind i virkningsgraden. Paa den anden side er de to virkningsgrader antat like, hvad selvfølgelig ikke holder stik. Værdier av virkningsgraden bestemt paa denne maate kan saaledes bare ansees som tilnærmede og maa brukes med for- sigtighet. I almindelighet vil dog hver enkelt dynamos maksi- male virkningsgrad bli bestemt nogenlunde nøiagtig ved denne metode. Forsøk nr. 28. Bestemmelse av shuntdynamoers virk- ningsgrad ved differentialgang. Man skal ved dette forsøk maale og tegne op kurver for virkningsgraden av en maskin og effekttapene i aggregatet, maalt ved differentialmetoden, idet middelværdien av de to maskiners strømstyrke vælges som abscisser. Ved sammenkoblingen maa man passe nøie paa den rigtige polaritet av maskinene. Sikringer bør anlægges baade for den strøm som tages fra nettet, og for den strøm som cirkulerer mel- lem maskinene. For at faa en sikker kurve for virkningsgraden og effekttapene bør man anvende mindst 8 forskjellige strøm- styrker fordelt mellem tomgang og 25 å 50% overbelastning, og maskinene bør være bragt paa driftstemperatur før maalingene foretages.