Jernets Og Metallegeringernes Teknologi
En lære- og haandbog
Forfatter: L. J. Larssen
År: 1915
Forlag: Brødrende Dyrings Boktrykkeri
Sted: Porsgrund
Udgave: 2
Sider: 288
UDK: 669.1
Med 454 figurer i teksten og flere tabeller
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
L:T
Fig. 291.
unøiagtighet, bør man paa træstykket anbringe en liten blikplate, hvis
2 nedbrettede hjørner drives ned i samme, fig. 294 og 295.
En passer til avmerkning av centrum
i aksler o. lign, sees av fig. 296; fig. 297
viser hvorledes passeren brukes.
Naar en flate skal gjøres nøiagtig
plan, biir den først høvlet og derefter slepet, filet eller skrapet. Forat
Oman skal kunne se hvor den har forhøjninger, m
lægger man en p 1 a n s k i v e over. Denne, BW
som ofte forsynes med to haandtak, fig. 298, OJ
Fig. 292. indgnides paa forhaand med olje, hvori er Ol
utrørt mønje. Naar planskiven føres frem og W n
tilbake over den flate som skal planeres, vil farven
avsætte sig paa de høieste steder, og viser derved
hvor der skal skrapes bort materiale. Fig. 298 viser
tillike en vinkelplanskive, og en retholt (lineal).
Der benyttes desuten større planskiver eller fjg. 293.
m e r k e b o r d. Disse flyttes ikke, derimot anbringes
de gjenstande som skal opmerkes, planeres eller undersøkes, oppe paa
bordet. Stor hjælp har man da
i mange tilfælder av paralelrids-
spidsen, fig. 299, som brukes
til at trække paralelle linjer, over-
føre centerhøider o. s. v. Naa-
len kan forstilles i de mest for-
skjellige stillinger efter behovet.
Den faste underdel stilles paa merkebordet el-
ler et andet plan. Fig. 300 til 302 viser eks-
empler paa paralelridsspidsens bruk. Fig. 300
L-T v
Fig. 294.
Fig. 295.
Fig. 296.
Passer fra The Selson Engineering Co. Ltd., London.