Jernets Og Metallegeringernes Teknologi
En lære- og haandbog
Forfatter: L. J. Larssen
År: 1915
Forlag: Brødrende Dyrings Boktrykkeri
Sted: Porsgrund
Udgave: 2
Sider: 288
UDK: 669.1
Med 454 figurer i teksten og flere tabeller
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
185
Tolerancelærerne er kontrolleret ved en bestemt temperatur, nemlig
den som man vanlig holder i verkstederne (ca. 16 °C).
Foruten under arbeidet i verkstederne brukes tolerancelærerne
ogsaa som kontrolmaal for verktøi, lærer
o. s. v. Til dette bruk findes ogsaa
stilbare tolerancelærer. Stor betydning
som kontrolmaal og forøvrig til bruk i
verkstedet har ogsaa de svenske C. E.
Johanssons paralelmaal; disse bestaar
av paralelepipediske
en nøiagtighet av
et tilstrækkelig antal
staalklodser med
mm. Ved at sætte
av
THI L S.STAPrCTT CO.
Fig. 286.
Starrett’s vinkel av staal.
Fig. 287.
§ 92. Forskjellige
disse klodser
sammen, kan
maal i tusendels millimeter.
Til maaling og avsætning av rette
vinkler (90 °) benyttes en saakaldt vinkel,
fig- 286.
Skjæve vinkler kan avsættes og maales
ved hjælp av en stilbar vinkel, fig. 287.
instrumenter
stykke skal opmerkes før bearbejdelsen, _______________
gnider man det over med et ganske tyndt
lag av pulveriseret kridt, utrørt i vand
og gjerne
gummi). I
man
erholde hvilketsomhelst
og verktøi. Naar et arbeids-
Fig. 288.
Fig. 289.
tilsat litt dekstrin (stivelse-
det derved dannede hvite belæg ridser man linjer
r i d s s p i d s, fig. 288, eller en s t i k p a s-
s e r, fig. 289. De linjer, som man skal ar-
beide efter, biir kjørnslaaet ved hjælp av en
kjørner1), fig. 290, og en liten hammer. Kjør-
neren danner smaa fordypninger, som let sees.
Fig. 291 viser en kjørnslaaet ret linje,
fig. 292 viser hvorledes man kjørnslaar
et hul som skal bores.
Fig. 293 viser hvorledes man i et
kjernet hul i støpegods indsætter et træstykke
for at kunne sætte stikpasserens ene ben paa
; man slaar op den cirkel, hvorefter der skal bores. Forat
med en
Og
for
ut-
Fig. 290.
dette, mens
passeren ikke skal gjøre for stort hul i træet og derved foraarsake
1) eng.: centerpunch (utt. c-pønsj), tysk: Körner.