Jernets Og Metallegeringernes Teknologi
En lære- og haandbog
Forfatter: L. J. Larssen
År: 1915
Forlag: Brødrende Dyrings Boktrykkeri
Sted: Porsgrund
Udgave: 2
Sider: 288
UDK: 669.1
Med 454 figurer i teksten og flere tabeller
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
28
20 °/0 blaasurt kali (K C N = cyankalium, en sterk gift),
20 °/o horn- eller hovspaan (kvælstofholdig),
20 °/0 kjøkkensalt (Na Cl).
Derefter lægges jernet i avbrændt trækulild og dækkes godt med træ-
kul. Efter 10 — 15 minutters rødglødning tas det ut og avkjøles i
koldt vand.
Fig. 15.
4 17. Specialstaal, verktøistaal. Specialstaal kaldes de staal-
sorter som ved forskjellige tilsætninger er gjort særlig egnet for speciel
bruk. Fra først av tilsatte man ferromangan (manganjern) under
staalets fremstilling, dels ogsaa i diglen. Senere anvendte man ferro-
silicium, ferromolybdæn, nikkel, krom, titan, ferrovanadium og ferrosølv.
Ved tilsætningerne øker haardhet og bruddstyrke, mens seigheten
tildels avtar. Molybdænstaal egner sig godt for permanente magneter og
silicium gjør materialet velskikket som dynamostaal. Ofte benyttes
flere tilsætninger samtidig.
Tungsten (Scheelit Ca W 04), et fettagtig mineral som indehol-
der metallet wolfram, brukes ogsaa.
De specialstaalsorter som nu brukes til verktøi for maskinverk-
steder, har den egenskap at de kan hærdes i en luftstrøm istedetfor
i vand. Efter glødningen holder man staalet i en luftstrøm fra en
vifte eller anden blæsemaskine, eller ogsaa kun i dørsprækken. Saadant