Jernets Og Metallegeringernes Teknologi
En lære- og haandbog
Forfatter: L. J. Larssen
År: 1915
Forlag: Brødrende Dyrings Boktrykkeri
Sted: Porsgrund
Udgave: 2
Sider: 288
UDK: 669.1
Med 454 figurer i teksten og flere tabeller
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
43
av blyglansen derved, at den ophetes sammen med metallisk jern;
svovelet forbinder sig da med jernet, og blyet biir frit.
Det paa disse maater fremstillede bly er imidlertid endnu ikke
rent, men indeholder andre metaller som sølv, antimon, kobber, arsen
o.s.v. Om rensning fra sølvet se § 29.
Bly har en blaalig graa farve, men anløper straks i luften, idet
der dannes et graat overtræk av blysuboksyd (Pb2 O). Naar man
gnider bly mot papir eller lignende, efterlater det graa streker. Det
anvendtes derfor tidligere til skrivning, og blyanten har faat sit navn
derav, endskjønt de blyanter som nu brukes, ikke indeholder bly, men
grafit (kulstof).
Bly er meget bløtt og lar sig let hamre, valse og presse i kold
tilstand. Dets egenvegt er 11,25 til 11,37. Det smelter ved en tem-
peratur av py0 og har en lineær krypning av 1 -.92.
1 berøring med saltsyre (H Cl) og svovelsyre (H2 SO4) overtrækkes
blyet med et lag av henholdsvis blyklorid (Pb Cl2) og blysulfat (Pb
SOJ, som fuldstændig beskytter det underliggende metal mot videre
indvirkning av syren. Kar av bly kan derfor benyttes som beholdere
for nævnte syrer.
’ En blanding av flere basiske forbindelser av bly med kulsyre
anvendes under navn av blyhvitt til maling. Mønje (blymønje)
en rød malerfarve, er en blanding av blyoksyd (Pb O) og blyperoksyd
(Pb O«,)1).
De blyforbindelser som kan opløses i vand eller fortyndede syrer
er giftige-, som motgift anvendes natriumsulfat (Glaubersalt, Na2 SOJ
eller magnesiumsulfat (bittersalt, Mg SO4).
4 24. Antimon (Stibium, Sb). Kun sjelden forekommer rent
antimon i naturen. I forbindelse med svovel findes det som svovel-
antimon eller antimonglans (Sb2 S3). Antimon fremstilles
enten ved smeltning av antimonglans sammen med metallisk jern, hvor-
ved der dannes svoveljern og fri antimon (smign. fremstilling av bly,
S 23); eller ved röstning av antimonglansen, hvorved svovel og antimon
forbinder sig med luftens surstof og danner henholdsvis svovelsyrling
(SO2) og antimonoksyd (Sb2 O3). Det sidste glødes i smeltedigler sam-
men med kul, natriumkarbonat (Na2 CO3) og vand (H2 O).
Antimon har en blaalig hvit farve med sterk glans. Det er bløtt
og meget sprødt med krystallinsk brudd. Egenvegten er 6,7; smeltepunk-
tet angis nu til 630° C, mens det efter tidligere opgaver var ca. 430° C2).
1) Man har som bekjendt ogsaa jernmønje (engelsk rødt) Fe2 Og.
2) Ernst A. Schott: Die Metallgiesserei.