Norske Malere Og Billedhuggere
2. Fransk Malerkunst - Norske Kunstforhold - Norsk Malerkunst I De Sidste 25 År
Forfatter: Jens Thiis
År: 1907
Forlag: John Griegs Forlag
Sted: Bergen
Sider: 441
UDK: St.f. 75(48)Thi
En Fremstilling Af Norsk Billedkunsts Historie I Det Nittende Århundrede Med Oversigter Over Samtidig Fremmed Kunst
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
DEGAS.
Bedst er dog kanske de billeder, som
er malt i dagslys, enten oppe fra scenens
halvmørke, når der prøves for forfatter og
direktør, eller fra den store øvelsesal, når der
»arbeides« om formiddagen.
-----------Hvor i verden falder dagslyset så
koldt og nbarmhjærtig ind som gjennem en
slig foyers fodlave speilglasruder? . . Grå-
hvidt og vinterligt siver det gjennem florfor-
hængene, flommer ud over det fine grå danse-
gulv, flyder ligesom udenom den gamle bal-
letmesters lille sorte skikkelse, der han står
og stamper med sin taktstav, — flyder videre,
streifer falmet tricot, tynde armer og skarpe
nøgleben — for endelig at skumme bort i bru-
sende hvid tyl . ..
— Alt røber Degas hos den, han maler.
DEGAS Toilette, pastel.
Med fuldkommen lidenskabsløshed blot-
stiller han sine modellers sjælelige som deres legendige anatomi. En liden karak-
teristisk bevægelse, et flygtigt glimt i et ansigt er for ham nok til at afdække en karakter.
Og disse proletariatets døtre, som er henvist til at hoppe og danse til de velstilledes for-
lystelse, synes intet at skjule for ham. Godmodige og udholdende, uvidende,men lære-
nemme, indsmigrende og løgnagtige, forfængelige og skamløse — med hele deres blanding
af dyder og laster har han skildret dem — kanske dog med skarpest blik for lasterne.
Overhodet taler en bedsk, men fuldkommen rolig livsanskuelse ud af Degas’ livsværk.
Den determinerte pessimisme, som har været fremherskende i alt åndsliv i det
19de århundredes sidste halvdel, har i Degas’ kunst kanske fundet sit stolteste og
mandigste udtryk, lige fjernt fra brutalitet som fra ynk og føleri. Stålpansret slår det
hjærte, han har i brystet, og man må lytte varlig for at høre hjærteslaget ..
— — Så er da Degas den største, den mest typiske moderne maler som lever —
en kunstner, som ud fra helt moderne tankegang har rokket ved vore fordomme, revi-
deret vor æsthetik, indstillet vore øine på ny og lært os at se vor egen tid.
På grundlag af kunstnere som Monet og Degas kan nu også talen begynde om
en moderne dekorativ kunst, som er mere end lån og hærming.
Den største moderne plakatkunstner, Toulouse-Lautrec (død 1901), stammed,
betegnende nok, teknisk som åndelig lige fra Degas og var den eneste franske kunstner,
som med rette kunde regnes som Degas’ elev.
NORSKE MALERE OG BILLEDHUGGERE. II. — 9.
79