Elektriciteten og dens Anvendelse i det daglige Liv

165 slik som f. eks. jorden. Det er mulig at det mystiske zodiakallys som man ser i ækvatoregnene, hænger sammen med denne lysning i fig. 151. Med andre straa? ler vil lysningen ligge nærmere polerne, slik som i fig. 152. Det ■ morsomste eksempel paa over* ensstemmelse mellem eksperimentering og beregning har vi i fig. 153. Det ene gir bille* det av katodestraaler* nes «nedslag» paa jorden, det andet gj engir en model av Størmers beregnede baner. Det arbeide som av disse norske videnskapsmænd er nedlagt for at løse nordlysets gaade, er overmaade stort. Bare det meka* Fig. 153. Til venstre Birkelands «veslejord». Til høire Størmers beregnede baner for katodestraaler. Fig. 152. Birkelands «veslejord», som utsættes for katodestraaler. De kommer ind nær po- lerne og skaper lysende baand. niske arbeide har kræ* vet mange tusen timer, og eksperimenterne har krævet aar av tid og store pengen utlæg. Men det er bare ihærdigheten og taal? modigheten som lover seier. Vi har paa de foregaaende blade søkt at gi nogen besked om elektricitetens natur og litt om dens mange? artede anvendelser, mere om de almindelige principper end om de mangehaande nyttiggjørelser. Veien er lang fra det gnedne ravstykke til skibet hvis ror og maskiner lystrer «traadløse» ordrer fra land.