Eksperimentel Elektronik

— 94 lyse og mørke, da de faar vekselstrøm av frekvens lik differensen mellem de to frekvenser paa begge sider av bryteren. Ved paralelkobling av trefasemaskiner kan man gaa frem paa lignende maate, se fig. 56 b. Der anlægges tre faselamper, en lampe mellem hver av de to punkter som skal kortsluttes av bryteren, og indkobling maa kun finde sted naar alle tre lamper samtidig er mørke. Vanskeligheten ved at finde det rette tidspunkt for indkob- lingen ligger i at avgjøre naar lampene er mørke, d. v. s. er uten spænding. For at finde tidspunktet nøiere kan der paralelt med lampene anlægges et voltmeter, saa man kan avgjøre naar spæn- dingen er nul. En bedre kobling av faselampene finder man imid- lertid i fig. 56 c, hvor den ene pol av tilledningene til to av lam- pene er ombyttet. Ved denne kobling skal der kobles ind, naar disse to lamper er like lyse, den tredje lampe skal være mørk. Er frekvensen paa begge sider av bryteren forskjellig, biir lam- pene avvekslende lyse og mørke efter tur. Synkroniseringen kan bedst iagttages naar lampene anbringes som hjørnene i et triangel. Vi forstaar av det foregaaende at ved synkronisering av en- fasemaskiner er én faselampe tilstrækkelig, mens den anden pol uten videre kan forbindes. Ved trefasemaskiner maa man ha mindst to faselamper, en eneste er ikke tilstrækkelig, da man paa forhaand ikke vet om magnetfeltet i den generator som skal til- kobles, roterer den rigtige vei eller ei. Er to eller flere synkrondynamoer paralelkoblet, vil de ved- bli at gaa videre i fase. Hvis den ene generators driftsmaskin forsøkes stanset, vil dynamoen drive den med samme hastighet, idet den da gaar som synkronmotor. Først ved stor overlastning sliter synkronmotoren sig ut av fase og stanser. Vi vet at fordelingen av belastningen mellem paralelforbundne likestrømsgeneratorer foregaar ved regulering av magnetstrømmen. Dette er ikke tilfældet ved vekselstrømsgeneratorer. Hvis vi øker magnetstrømmen hos en av de paralelforbundne vekselstrømsgene- ratorer, mens dens driftsmotor gaar uforandret, øker vi bare den avgivne strøms magnetiseringskomponent, men ikke dens watt- komponent. Først naar den tilførte effekt i driftsmaskinen økes, vil ogsaa generatorstrømmens wattkomponent tilta og dermed dens avgivne effekt. Belastningsfordelingen mellem paralelarbeidende