Eksperimentel Elektronik

— 112 — viklingen utgjør like mange procent av den sam- lede tilførte effekt til rotoren, som slippen utgjør av den synkrone hastighet. Ved denne antagelse kan virkningsgraden av induktionsmotoren beregnes naar man maaler a) statorviklingens motstånd ved likestrøm, b) tomgangstapene, c) tilført watt og slip ved forskjellige strømstyrker. Vi ser at vi undgaar den upaalidelige bremsemetode og kan belaste motoren med f. eks. en generator uten at maale den effekt motoren gir paa akselen. Den nævnte antagelse gir et godt indblik i ^synkronmotorens virkemaate og kan forklares paa følgende maate: Av den effekt som tilføres statoren, gaar endel tapt i statoren selv, og resten overføres til rotoren. Tapene i statoren er jern- tap og kobbertap. Til rotoren avgives resten. Rotoren utvikler et visst moment, tilstrækkelig til at overvinde friktionen samt gi et nyttig moment paa akselen. Resten av den effekt som over- føres til rotoren, gaar tapt som kobbertap i dens vikling, da jern- tapene i rotoren ved vanlig drift er forsvindende paa grund av den langsomme ommagnetisering. Sæt at rotorviklingens motstånd var meget liten. Rotorens vridningsmoment er proportionalt pro- duktet av kraftlinjefeltets styrke og strømstyrken i rotorviklingen. Ved en meget lav rotormotstand vil en meget liten slip gi kraft- linjeskjæring stor nok til at frembringe en strømstyrke som gir normalt moment. Paa den anden side, var rotormotstanden be- tydelig, vilde det samme moment paa rotorens aksel fordre like store strømmer i rotoren som naar rotormotstanden var liten, og slippen maa i saa fald, bli betydelig. Vi ser at det nødvendige moment erholdes ved at ofre en viss del av rotorens hastighet. Dette offer er like stor del av den synkrone hastighet som roto- rens kobbertap er av den samlede paa rotoren overførte effekt. Eksempel. En 8 hk. 220 volt trefasemotor optar 600 watt i tomgang, mens strømstyrken var 7 amp. pr. fase. Statorviklingens motstånd maaltes varm til 0,4 ohm pr. fase. Ved belastning viste det sig at motoren optok 7200 watt ved et strømforbruk av 22 amp. pr. fase ved normal spænding, mens slippen var 4.5%. Beregningen gjennemføres nu paa følgende maate: Tomgangstap — kobbertap ved tomgang 600 — 3 . 1- . 0,4 = 600 — 59 = 541 watt Jern- og friktionstapene biir altsaa 541 watt, da kobbertapene og jerntapene se- kundært er forsvindende smaa.