Eksperimentel Elektronik
Forfatter: H. Riddervold
År: 1918
Forlag: H. Aschehoug & CO.
Sted: Kristiania
Sider: 120
UDK: 621.3
Søgning i bogen
Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.
Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.
Digitaliseret bog
Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.
— 72 —
mere. Ved særlige avtaler om overbelastning i kortere tid maæ
naturligvis dette prøves.
Skal man anordne belastningsprøve paa en generator eller
motor, maa man sørge for at maskinen kan faa den belastning
den skal ha. Har man flere ens byggede maskiner, bør differen-
tialgang anvendes. Temperaturstigningen i lagerne, i magnetvik-
lingen og i ankeret, bør maales ved termometre anbragt paa for-
skellige steder, hvor temperaturstigningen antages at bli størst.
Paa steder hvor man ikke kan anbringe termometrene under gang5.
f. eks. paa ankerjernet, maa man nøie sig med at maale tempera-
turen straks efterat maskinen er sat stille. Man lægger da termo-
metrene med kulen mot det sted, hvor temperaturen skal maales,.
og anbringer utenpaa kulen et lag pudsegarn 1 å 2 cm. tykt.
Termometret vil da stige litt efter litt, for tilslut at begynde at
synke. Man noterer den maksimale temperatur. Foruten ter-
mometermaalinger paa ankerjernet, magnetviklingen, polspidsene
o. s. v. bør temperaturen ogsaa maales ved motstandsøkning. I
magnetviklinger er dette let at arrangere under driften (cfr. forsøk
nr. 10Y I ankeret maa man maale dets motstånd straks maskinen
er sat stille. Temperaturforhøielser maalt ved motstandsøkning
findes som regel 30—50% høiere end maalt ved termometer.
Av interesse er det at finde hvorvidt maskinen arbeider uten
gnistdannelse paa kommutatoren ved stor overbelastning, f. eks.
den dobbelte av den normale. Som regel vil maskiner med kom-
muteringspoler greie dobbelt last for kort tid.
Forsøk nr. 29. Belastningsprøve paa en generator eller
motor.
Forsøket gaar ut paa at finde overtemperaturen hos en ma-
skin som gaar med en bestemt belastning i en viss tid. Man
skal derhos finde en kurve for temperaturen i maskinens feltvik-
ling under gang.
Om mulig anvendes differentialgang. Den fastsatte belastning
slaaes paa, holdes saavidt mulig konstant, og avlæses med visse
mellemrum. Shuntstrømmen og spændingstapet paa shuntviklingen
maales saa motstånden kan beregnes, f. eks. hvert 10 min. Mot-
stånden i feltviklingen i kold tilstand maa da være maalt. Luf-
tens temperatur maa ogsaa maales fra tid til anden. Straks efterat
maskinen er stanset, foretages termometermaalinger. Skal anker-