Eksperimentel Elektronik

Forfatter: H. Riddervold

År: 1918

Forlag: H. Aschehoug & CO.

Sted: Kristiania

Sider: 120

UDK: 621.3

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 132 Forrige Næste
— 73 — motstånden bestemmes ved driftstemperatur, maa man maale mot- stånden under børstene og beregne temperaturen herav, da over- gangsmotstanden mellem børstene og kommutatoren ikke tiltar med temperaturen paa samme maate som kobberviklingens motstånd gjør. Om mulig skal man undersøke kommutationen ved stor overbelastning, f. eks. dobbelt last i kort tid (nogen sekunder). Temperaturforhøielsen i maskinens forskjellige deler beregnes i almindelighet som differensen mellem vedkommende maskindels virkelige temperatur og den omgivende lufts temperatur i sidste fjerdedel av driftsperioden. Ved generatorer av indebygget type som tilføres kjøleluft utenfra, maales desuten den indstrømmende og utstrømmende lufts temperatur. Av interesse er det at finde en kurve for temperaturen i felt- viklingen maalt ved motstandsøkning. E. Undersøkelse av akkumulatorbatterier. 28. Maaling av blyakkumulatorbatteriers kapacitet og virkningsgrad. Ved et akkumulatorbatteris kapacitet forstaaes den elektrici- tetsmængde (maalt i ampere-timer) som man kan ta ut av det fuldt opladede batteri, naar ladningen avbrytes naar spændingen pr. element er gaat ned til 1,83 volt. Da kapaciteten biir mindre jo fortere udartningen gaar for sig, maa man foruten kapaciteten altid angi utladetiden. Er batteriet bestemt til at anvendes ved lysdrift, bestemmes oftest kapaciteten ved 3 timers utladning. Da batteriets kapacitet nedsættes ved overlastninger, paafyldning av uren svovelsyre o. s. v., er det av vigtighet at ha kjendskap til hvor stor batteriets kapacitet er til enhver tid. En av aarsakene til at kapaciteten synker, er at enkelte ele- menters positive og negative poler ikke er vel isolert fra hver- andre. Dette kan foraarsakes ved bundfald eller ved at der danner sig utvekster paa de negative plater. I saa fald vil disse elementer under utladningen bli tidligere utladet end de øvrige. Naar de er tomme, biir de ladet med motsatte poler. Dette maa man under utladningen passe paa. Har de skiftet poler, kan man under den videre utladning forhindre den skadelige ladning av disse elementer ved en kort og tyk kobbertraad anbragt mellem polene, saa de