ForsideBøgerNorske Malere Og Billedhu…rkunst I De Sidste 25 År

Norske Malere Og Billedhuggere
2. Fransk Malerkunst - Norske Kunstforhold - Norsk Malerkunst I De Sidste 25 År

Forfatter: Jens Thiis

År: 1907

Forlag: John Griegs Forlag

Sted: Bergen

Sider: 441

UDK: St.f. 75(48)Thi

En Fremstilling Af Norsk Billedkunsts Historie I Det Nittende Århundrede Med Oversigter Over Samtidig Fremmed Kunst

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 458 Forrige Næste
KUNSTFORHOLD OG INSTITUTIONER. Forbech, fot. KNUD BEHGSLIEN. Lorentz Dietrichson er de kunsthistoriske og æslhetiske studiers pioner i vort land. Tidlig grebet af en dyb kunstbegeistring og lyrisk anlagt, som han var, voved han i sin ungdom at vie sit liv til en virksomhed med pennen i kunstens tjeneste. Han debuterte som litteraturhistoriker, skrev også skjønlitterære arbeider, men samled sig efterhånden om kunsthistoriske studier. På sine mangfoldige reiser flakked han viden om, besøgte omtrent alle Europas kunstbyer, drev årelange studier i Italien, så Lilleasien, Palæstina og Ægypten og er i det hele tat en af de mest bereiste nordmænd. Den indtryksfylde og alsidige kund- skabsmængde, som han på denne måde erhvervede sig, gjorde ham særlig skikket som banebryder for æsthetisk almendannelse i vort helt uforberedte publikum. Med sin livlige fremstillingsevne og sin varme, letflydende veltalenhed valgte Dietrichson at bli en popularisator, som både i skrift og i tale har vist evne til at rive sit publikum med. Han forstod, at i den æsthetiske brakmark, som var hans arbeidsfelt hjemme, kunde det lidet nytte at plante specialvidenskabens kuldskjære spirer. Her måtte en almen vækkelse af kunstsansen gå i forveien, og med begeistring tog han fat på dette vækkelsesarbeide. Forfatteren af denne bog var selv i barneårene blandt hans trofaste tilhørere, når Dietrichson talte om »Michelagniolo og Mediceerne« eller gjennemgik antiksamlingen i Skulpturmuseet. Ved siden af at være en udmærket popularisator er Dietrichson også en lærd mand, hvis flid og indsigt har sat varige mærker i norsk og tysk kunsthistorisk lit- teratur. Særlig når han har tat op hjemlige opgaver, og helst på arkitekturens og 114