Eksperimentel Elektronik

Forfatter: H. Riddervold

År: 1918

Forlag: H. Aschehoug & CO.

Sted: Kristiania

Sider: 120

UDK: 621.3

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 132 Forrige Næste
- 43 — plisert med 10, 100, 0,1, 0,01 o. s.v. Vi faar altsaa som værdier for 1 cm.: a) 1, 10, 100 o. s. v., 0,1, 0,01 o. s. v. Denne ind- deling er den enkleste og bedste, b) 2, 20, 200 o.s.v., 0,2, 0,02 o. s.v. c) 5, 50 o. s. v., 0,5, 0,05 o. s.v. d) Undertiden anvendes 25, 250 o. s. v., 2,5, 0,25 o. s. v. Denne inddeling er litt vanske- ligere at benytte. At gjøre værdien av 1 cm. lik et tal delelig med 3 maa ikke forekomme. Skal man tegne op kurver, maa man først vælge maalestok- ken. Derefter lægger man ind de iagttatte eller beregnede vær- dier med spidsen av en haard blyant og omgir dem med en iiten ring. Nu kan kurvene optegnes paa frihaand. Ved optrækningen tegnes først punktene ind som smaa cirkler med nulpasseren, der- efter trækkes de paa frihaand tegnede kurver op med tusch, idet man anvender kurvelinjal, dog saaledes at kurvene ikke gaar tvers igjennem de smaa cirkler. Er der flere kurver paa ett akse- system, maa der skrives betegnelser paa kurvene. At tegne op den rigtigste kurve paa basis av mere eller mindre fejlagtige maaleresultater er i mange tilfælder en vanskelig sak. Kurvene skal lægges saaledes at man faar omtrent like mange punkter over som under kurven paa et bestemt omraade. Kurven skal saaledes ikke gaa gjennem alle punkter. Man bør paa for- haand kjende til kurvens sandsynlige forløp. En kurve maa aldrig tegnes op med et forløp som man vet er galt. Kommer et punkt helt utenfor de andre punkters omraade, ansees det fremkommet ved en feilobservation og sættes ut av betragtning, dog først efterat man har forvisset sig om at der ikke forligger skrive- eller regnefeil. Paa kurvepapiret skal der altid være angit hvilken dynamo (apparat) kurvene gjælder, desuten andre forhold av betydning, f. eks. maskinens hastighet o. 1. 18. Likestrømsdynamoers karakteristiske kurver. Er en likestrømsdynamo i drift, kan den faa sin magnetise- ringsstrøm fra en strømkilde utenfor maskinen eller levere den selv. I første tilfælde er dynamoen fremmedmagnetisert, i sidste selvmagnetisert. Den vil vise forskjellige egenskaper i de to til- fælder. Tomgangskarakteristikken er den elektromotoriske kraft maskinen gir naar den gaar tom med konstant hastighet,