Eksperimentel Elektronik

Forfatter: H. Riddervold

År: 1918

Forlag: H. Aschehoug & CO.

Sted: Kristiania

Sider: 120

UDK: 621.3

Søgning i bogen

Den bedste måde at søge i bogen er ved at downloade PDF'en og søge i den.

Derved får du fremhævet ordene visuelt direkte på billedet af siden.

Download PDF

Digitaliseret bog

Bogens tekst er maskinlæst, så der kan være en del fejl og mangler.

Side af 132 Forrige Næste
— 83 — betragtes som tre enfasenet, hvis fælles tilbakeledning nullederen er, og den forbrukte effekt kan maales ved indkobling av tre watt- metre, hvis strømspoler er koblet i hver sin fase, mens spæn- dingsspolene er tilknyttet de respektive fasespændin- ger, se fig. 48. Det samlede wattforbruk biir summen av de tre watt- metres angl Fig. 48. Effektmaaling i trefasenet ved tre wattmetre, velser, hvor- dan end belastningen er fordelt paa de tre faser. Er belastningen like fordelt paa fasene, kan man nøie sig med et wattmeter og multiplisere dets angivelse med 3. Ved ren motorbelastning vil dette kunne gjøres. Har man symmetrisk belastning, og er nulpunktet ikke t i 1 g j æ n g e 1 i g, kan man maale effekten i én fase ved at an- lægge kunstig nulpunkt, se fig. 49. Den samlede mot- stånd (incl. wattmetrets spændings- spole) mellem ytterlednin- Fig. 49. Effektmaaling i trefasenet ved ett wattmeter. gene Og nul- punktet skal være like stor i alle tre grener. Istedenfor motstander kan reak- tansspoler anvendes. I et trefasenet som avgir strøm f. eks til belysning, vil i al- mindelighet ikke belastningen være like fordelt paa de tre faser, og i de fleste tilfælder er nullederen ikke ført ut. Isaafald an- vendes som oftest den saakaldte to-wattmeter-metode ved maaling av den effekt nettet forbruker. Det teoretiske grundlag for denne metode vil fremgaa av følgende betragtning: